
HISTORIEN OM
KUHOLMEN FRA 1923
Av Henning Sæther
Øya fotografert i 1975 av Henning Sæther
​
Ved parselleringen av Mellom-Nes gård i 1923 fikk parsell nr. 75, bruksnummer 146.
Eiendommen har gjennom tidene vært oppført med flere navn, Kuholmen, Koholmen, Nesholmen og Holmen.
I vår barndom kalte vi den bare «Øya».
Siden øya ikke ligger til en vei, har den heller ingen veiadresse! Hvilket til tider har bydd på utfordringer for eieren.
Holmen hadde stått ubebodd i noen år etter at Larissas sønnesønn flyttet derfra rundt 1915.
Etter utparselleringen av Mellom-Nes gård i 1923, ble «Holmen» solgt til Aksel Willy Nordstrøm (1892 – 1943)
og hans hustru Magdalena (1898-1997).
Nordstrøm var i utgangspunktet ikke spesielt begeistret for stedet, og dens lite sentrale plassering, men lot seg overtale av hustruen Magdalena, populært kalt «Massa», som var blitt hodestups forelsket i øya.
Den ble senere ble hele familiens møtested, somrene igjennom.
​
Som flere av husene som ble satt opp på Mellom-Nes rett etter utparselleringen i 1923, var Kuholmen også et ferdighus fra Strømmen Trævarefabrikk. Denne fabrikken ble startet i 1884 og hadde på det meste 400 ansatte. De maskinlaftede tømmerhusene ble satt sammen i store haller på Strømmen, ble så tatt ned og montert på byggeplassen.
​
Aksel Nordstøm drev som restauratør, og hadde flere etablissementer i Oslo. I tillegg drev han med virksomhet innenfor shipping.
I 1929 fikk han tilbud, fra en som skyldte ham penger, om å overta en skipslast med gamle miner fra 1. verdenskrig. Hvilken verdi han så i disse er ikke godt å si, men han tok lasten, og den dag i dag, finnes det fortsatt miner, plassert som blomsterkasser, rundt om i Osloområdet.
Det sier litt om kvaliteten, og tykkelsen på stålet de er bygget av. På øya finnes fortsatt et 10-tall fordelt rund omkring.
Til og med på Asker Museum finnes det miner fra lasten Aksel Nordstrøm overtok for snart hundre år siden.
​
I 1941 overtok Norstrøms Sjøengen Kafe på Slependen, hvor «Massa» var bestyrer, mens Aksel drev sine egne virksomheter. Sammen fikk de to barn, Aksel Willy jr og Sylvi, - gift Brinckmann.
I 1986 overtok Sylvis sønn, Jacob Brinkmann øya. Det er han som skal ha æren for at denne perlen, i sundet mellom Nesbukta og Breivikbukta, skinner slik den gjør i dag.
I 1943 døde Aksel Willy Nordstrøm under uklare omstendigheter under et opphold i Trondheim.
Det blir hevdet at han ble et offer for behandlingen han fikk etter et opphold i kjelleren på Rinnanbandens hovedkvarter.
Den offisielle versjon er at han ble angrepet av difteri og døde på Trondheim sykehus.
Som ung enke, med to barn, og med et tyngende konkursbo på slep, klarte Massa, ikke bare å slette all gjeld, men på natterstid laget hun mat til «Gutta på Skauen», ikke helt uten risiko.
Til tross for tøffe tider greide hun å beholde både Sjøengen, og eiendommen Kuholmen. På den tiden var det ikke mange selskapslokaler mellom Asker og Sandvika. Så Sjøengen ble flittig brukt både til private og offentlige sammenkomster.
​
I tidskriftet «Norsk Næringsliv» for 1952 ble stedet beskrevet på følgende måte:
«SJØENGEN RESTAURANT» Slependen st. Tlf 535389.
Sjøengen ligger ved Drammensveien som går like forbi. Restauranten som er kjent for sitt gode kjøkken, mottar sluttede selskaper og andre spisegjester. Restauranten har øl- og vinrett. (Vin kun til sluttede selskaper). Innehaver: Massa Stordalen."
​
Det var kanskje på Sjøengen Massa, etter krigen, traff daværende ordfører i Asker,
Herman Eugen Stordalen (1895-1961). Han var ordfører i periodene 1938-1941 og 1945-1951.
«H. Stordalens vei» i Heggedal er oppkalt etter ham. H. Stordalen hadde vært gift tidligere. I 1949 fikk han ja til å ta «Massa» til alteret.
​
I 1955 kunne man i Budstikka lese følge referat fra Disponent Herman Stordalens 60-årsdag:
«Disponent Stordalen tilbragte 60-årsdagen på den idylliske øya «Nesholmen» ytterst i Slependrenna. Allerede tidlig på dagen begynte telegrammer, blomster og gaver å strømme inn fra fjern og nær, og ved 12-tiden møtte de første gratulanter opp. Gjestene ble ønsket velkommen av disponent Stordalen og øyas sjarmerende vertinne, fru Massa Stordalen.»
Å skulle ta med alle gjestene blir voldsomt, men nevner her, Fylkesmann, ordføreren i Asker og formenn fra alle de råd og utvalg han hadde sittet i gjennom sine mange år i Herredstyre. Dette skulle tilsi at han var en meget populær og respektert person.
I 1951 ble han igjen valgt inn i Herredstyre, men tapte kampen om ordførerhvervet. Ikke lenge etter flyttet han til Oslo, og måtte da si ifra seg sine kommunale hverv. De siste årene, før han døde i 1961, var han Disponent for NSBs biltransportavdeling.
​
Sjøengen kafe ble solgt til Hans Riddervold Guldberg, fra Slependen, i 1965.
Hans sønn Markus er den som eier og driver Sjøengen Kro i dag.
Magdalena «Massa» Nordstrøm Stordalen døde i 1996. 99 år gammel.

Kuholmen anno 2023
Foto: Henning Sæther


Kuholmen anno 1924






Vellet ble etablert i 1923, og har i dag ca 250 medlemmer.
120 av disse fant lørdag 3. juni veien til Mellom-Nes gård, hvor eieren velvillig hadde stilt hagen til disposisjon. Festen åpnet med Musikkselskabet Mellom-Blæs` innmarsj, og konsert av vårt eget, kortreiste kor, MellomStemt.
Vellets nyvalgte formann, Eva Sunde Scheel, ønsket velkommen og takket eieren for lån av festplass. «Godseier» Børre Petersen tok oss så en tur gjennom gårdens historie.
Formannen i Grunneierstyret, Kirsten Jagmann, tok for seg historien om Mellom-Nes vel, fra utparselleringen i 1923, og fram til de utfordringene vi står foran i dag. Det ble også fokusert på mangfoldet, fra barneskole til båtforening, og ikke minst alle fellesarealene.
Fra nabovellet, Øvre Nes, hadde ordfører Lene Conradi tatt seg tid til å delta i hyllesten med noen meget vakre ord.
Jubileumskomiteen fikk også sin honnør, både for vellykket gjennomføring av 100-års festen, og ikke minst Kulturstien, som ble åpnet av Museumsbestyrer Ulrikke Hegnar von Übisch den 22. mai.
Hovedtavlen er plassert på Mellom-Nes skole, og turen går igjennom vårt vakre kulturlandskap, og forteller historiene om bl.a. istrafikken, funnet av middelalddermynter, Næsbro telefonsentral, og en av Norges meget få bevarte utendørs kjeglebaner.
​
ALBUM ETTER FAMILIEN BRUNBORG I BREIVIKVEIEN
Eiendommen «Trudvang», var en av de opprinnelig 87 fra etableringen av
«Nesgrenda vel» i 1923.
Den landbruksutdannede Salomon Brunborg (1887-1976), fra Evanger ved Voss, kjøpte den 9 mål store parsellen, som var avsatt til hagebruk.
Hit flyttet han i 1923 sammen sin islandske hustru, Gudrun, født Boasson (1896-1973), og barna Reidunn f. 1921, og Olav f. 1922.
De satte opp et relativt enkelt skjul, som ble bygget ut etterhvert som behovet for mere plass meldte seg. Både Erling, f. 1925, og Egil, f. 1932, er født i Breivikveien.
På parsellen ble det dyrket både frukt og grønnsker, men de hadde ingen husdyr.
Et hønseri var allerede etablert i Solveien.
De tre eldste barna fikk ingen etterkommere, men har allikevel greid å sette spor etter seg, både i, - og utenfor bygda.


​
ALBUM ETTER FAMILIEN HALVORSEN I SOLKROKEN
I Solkroken 1 bygde Elling og Anna Halvorsen sitt hus rett etter utparselleringen i 1923. De fikk tre barn, to sønner og en datter. Sønnen Per giftet seg med Bjørg Pedersen fra Nesveien 3, som ble spist av E18 da denne kom i begynnelsen av 70-tallet.
​
FOTOGRAF LINDEGAARD PÅ MELLOM-NES GÅRD
Fotograf Johannes Peter Lindegaard var født i Svenborg på Fyn i 1930. Han kjøpte eiendommen i 1874, og var en driftig herre som satte i gang flere prosjekter, både her i grenda og utenfor.


